Dette er en skildring på hvorfor "vårres gutta" er størst i kjeften

DA VI VA UNG...

Fedran og forfedran vårres har så lenge æ kan huske innprenta oss med propaganda fra gamle daga da dæm var ung, om kor hardt det va å leve på den tida da et eneste kneipbrød kunne holde liv i en hel familie en hel uke. Gammlingan har osså gitt oss klare indikasjona på at, da dæm va like gammel som oss, så kan ta fan på at dæm va mye bedre enn vi nån gang kommer til å bli. Vi på mi aldersgruppa har no måtte ha svelgt i oss skiten, men ikke helt uten å ta det til oss. Ta foreksempel da vi va litt mindre og hadde vært oppe i bakken å lagd vårres første hoppbakke, og kom hjem til gamlingen med snørret hænganes rundt øran og fortellte at vi hadde klart å hoppa nesten 10 meter på ski. Nei, da va ikke gammlingen sein med å ta fram ei gammel "fetthistoria" om kor god dæm va før i tida å hoppe. "Hør her guttvarp, da æ va like gammel som dæ, så lagde vi ikke hopp som gjør at man har landa lenge før en har nådd å tatt sats. Nei, vi, vi hoppa så langt at første mann va ikke landa, når siste mann hadde starta ned unnarennet, og vi va 10 stykka, så kom ikke hær med småskryt, gå heller å legg dæ, jævla tater", da hadde man ikke så mye man skulle sagt da, så ka fan, det va vel bare å legge sæ da. Å man må ikke glemme den aller første gangen en kom hjem å skrøyt at man hadde fått draget på ei snella nede i bakken, da va ikke gamlingan snar med å snu selvtillit til selvmordstanka.
Følgende remse ble snart ramset opp: " Hør her Romeo, da vi va ung så sto vi ikke i fjærsteinan å venta på at flobølga skulle skylle fordervelse opp i arman på oss. Nei, vi, vi fyldte olje på cortinaen, så drog vi ut i kommun med kroken hænganes ut gjennom vinduet ipåventa at et bytte skulle bite på. Du skjønne vi, vi dreiv med import vi. Vi dorga inn kvinns fra alle kanta av kommun, la dæm på tverrs av cortinaen å ga dæm den mest rustfrie opplevelsen dæm nån gang har husa,  å va det dårlig med import så måtte vi nøye oss me det bygda klarte å oppdrive, omså vi måtte stå på en skammel, for vi, vi va utstyrt med de største sædpungan den hær fjord'n nån gang har kommet til å huse, og far din, han hadde den aller største, så kom ikke hjem med utygga historia før du har hørt far din tygge sine". Det e da mange av oss spurte gamlingan "Men pappa, koffer e æ da enebarn?". Da svarte bare gamlingen " Hør hær sønn, no skal du ta å smaske dæ i seng før han Pappa blir sånn pinlig opptrekkt", men pappa, klokka e jo bare 5 sa æ. "Te hælvete med hele klokka, å kom dæ i seng". Det va liksom takk for idag det, og god natt fra gamlingen. Man kan si at, av det hær så lærte man at man ikke skulle komme hjem med "småhistoria", nei hær måtte det trøs til litt visst en skulle bli hørt. Så fra da av så slengte vi på nån ekstra meter eller la litt ekstra salt på historian når vi kom hjem, så fikk vi no være våken til barne-TV i hvertfall. Så det e fra tidlig alder vi lærte å være størst i kjæften, eller som gamlingan brukte å si "Ta aldri kjæften full av rabarbra før dokker har gjort klart et glass melk". Vi har aldri skjønt ka det betyr, men at det e vise ord det kan du ta dæ fan på. Så i år så feire vi opprykks festen allerede i Januar, ikke fordi vi e så stor i kjæften, men bare fordi vi e så innigamperæva god til å spille fotball....