Erotisk kriminalnovelle av Frode Johansen
(Min avskjedsfortelling dedikert "Vårres gutta" og alle andre hardcore Løknappers. Takk for en fin sesong, og lykke til videre i liv og karriere? Husk å kjøpe bøkene mine når de blir utgitt med støtte fra Norsk Kultur- og Løknappingsfond. Hilsen "Bråkk".)
PASSASJEREN

I innkjørsel til en nattåpen bensinstasion: Ei vinkende kvinnehånd.
Den unge drosjesjåføren svinger bilen inn fra landeveien, bremser like foran de knehøye,  svarte skinnstøvlettene. Kvinnen tar et skritt tilbake. Han lener seg og åpner døra på passasjersida, ser på det hvite ansiktet i lysskinnet fra stasjonen. Håret hennes er svartfarget, med stive hårtupper buende inn mot halsen. Mørke øyne under et lag maskara lodder ham gjennom den åpne bildøra. "Du skal til byen, sant?"
Han nikker.
"Takk og lov," sier hun. "Men jeg har et problem..." Hun vrir seg, gjør en bevegelse med hofiene. Skjørtet hennes er knapt, et blanksvart skinnstykke. Hun forteller at ei venninne skulle ta henne på, men at noe må ha kommet i veien. "Jeg har dessverre ikke penger å betale deg med," sukker hun.
Han ser konturene av brystene hennes under den svarte toppen, og vifter av beklagelsen med ei smal hånd. Kvinnen setter seg inn i drosja med sininkeveska stuet opp på dashbordet og de lange lårene litt fra hverandre. Blikket hans flakker, fra brystvortene som knopper seg under overdelen, til den svarte asfalten under frontlysene, ned til skjørtefanget der hun hviler hendene.
Tropenatta kommer inn det åpne sidevinduet, lufttrykket løfter den blonde hårluggen hans idet han trår gassen og bilen akselererer ut på landeveien igjen.
I nattas mulm kjører de inn mot byen. Taksameteret står. Utenfor vinduene vokser bjørkekvister med refleksbånd til å bli lyktestolper, mens runde, nedbeitete bakkekammer forvandles til boligblokker og langstrakte forretningskomplekser. Kvinnen sitter lenge og ser ut vinduet, før hun snur seg mot ham. "Kan jeg ta en røyk?".
Brystene vugger under det løse stoffet når hun lener seg frem og åpner sminkeveska, uten at han har gitt noe svar. Hun trekker frem en sigarett med filter og en zippo-lighter i sølv. Han legger merke til noe annet av metall som ser ut til å ta mesteparten av plassen blant hennes eiendeler, kvepper til.
"Hvorfor bærer du våpen i veska di?" spør han.
Hun drar veska fort til seg, holder den under brystet som om hun vil amme den. Hun ser på ham.
Han spør igjen.. "Pistol'n. Hvorfor har du pistol i håndveska? Det er en pistol, er det ikke?" Med ei stram mine lukker hun veska og legger den tilbake på dashbordet, åpner sidevinduet og tenner sigaretten. Hun legger seteryggen lenger bak, skinnskjørtet glir opp, og med lukkete øyne tar hun noen drag.
Han retter et raskt blikk på innsida av et marmorhvitt lår.
Når kvinnen åpner øynene igjen, og kakker sigaretten i askebegeret, sier hun: "Av samme grunn som du har det kamera i taket." Hun nikker mot den uanselige tingesten som vender sitt mørke, speilaktige øye ut i kupeen.
"Jeg kan styre kamera' sjøl," forteller han. "Slår det bare på hvis jeg sku føle meg trua."
Hun spør: "Er det ikke på tide, da.. at du slår det på? Jeg har tross alt våpen i veska. Du aner ikke hvem jeg er. Jeg kan være farlig."
Han rister på hodet, smiler. Hun er tross alt kvinne og ikke farlig for annet enn hans bud om å ikke se på lår mer enn på veien.
De sier ingenting mer til hverandre før de når sentrum.
 

Parkeringsplassen utenfor et utested. Snirklete, rosa bokstaver på et skilt over inngangsdøra. Tunge bassrytmer trenger gjennom diskotekets murvegger og ut i natta.
"Blir du med inn en tur?" spør hun. Idet hun åpner døra og trår ut, sklir skjørtet så høyt at han ser langt opp mellom lårene hennes. "Kom igjen," ber hun. "Jeg spanderer en drink på deg".
'Trodde ikke du hadde penger..."
"Men faen, gutt, du spanderer en drink på meg, okei?" Hun lar døra stå halvåpen etter seg, så begvnner hun å gå i retning inngangen på andre sida av gata.
Han blir sittende og betrakte den vrikkende skjørtebaken gjennom frontruta. I den mørkeblå uniformsbuksa har det vokst frem en bul. Han stryker seg fraværende over den, fukter leppene, før han slår av radioen, låser bildørene, og småløper etter kvinnen over parkeringsplassen. Bukseskrittet hans er en magnet for blikkene til noen ungpiker som står og smugdrikker medbragt bak parkerte biler.
 

Musikken ruller som torden gjennom den røykstinne lufta. Det regner lysstråler i regnbuefarger. De trenger seg vei gjennom svette kropper og viftende ølglass, og setter seg på to langbeinte krakker ved baren. Kvinnen bestiller gin & tonic til dem begge, og lar ham betale.
I skinnet fra lysstoffrøret over disken trer kontrastene i henne frem: Hvit englehud, svart hår og bekledning, blodrøde lepper og negler. Hun sitter som en rytter over det skaitrukne setet. Vidden i skinnskjørtet strukket maksimalt høyt oppe på lårene.
"Hvordan føles det," spør hun, "å kombinere arbeid med fornøyelse?"
Uroen om at jobben kan ryke har han skjøvet langt bort, likevel er hånda hans klam om glasset.
 

De er på vei ut av sentrum, følger motorveien mot de gamle boligblokkene som kneiser over byen. "Tar du en kjøretur til med meg?" hadde hun spurt, og sneiet bulen på buksa hans med hånda under deres tredje dans sammen.
De passerer en lysende telefonboks i et veikryss, og svinger opp ei sidegate mot en høyde. Sjåføren myser fremover mot de firkantede murblokkene, de danser litt foran øynene hans på grunn av drinkene. "Hvor bor du hen?" spør han.
"Jeg bor ikke her," sier hun. "Ville bare finne en plass vi kunne knulle i fred." Han ser på henne, stryker seg i den svette panneluggen mens han holder ei hånd på rattet. "Er det ikke det du vil da? Knulle? Kjør inn i passasjen der borte, mellom blokkene." Han styrer bilen inn mellom kortveggene på to av høyhusene. Der er ingen vinduer. Smuget ender i et nettinggjerde, villbusker og et ugjennomtrengelig mørke.
"Sånn ja," sier hun. "Slå av motor'n nå... Bra. Så kommer du over hit, jeg har splitt i skjørtet og kan dra det helt opp... Og slå på det forbanna taklyset." Hun planter støvletthælen på dashbordet og vrenger skinnskjørtet opp til hoftene. Nå kan han se brunrøde skamlepper nakne mot setetrekket, en spalte som forsvinner inn i svarte hår.
"Du sku hatt på kamera' nå?"
Han vet det er en spøk; men med sin promilleskapte frekkhet trykker han med en ustødig finger kameraet i gang.
Hun ser overrasket på ham, setter tunga mot overtennene i ettertenksomhet. Så løfter hun på toppen så de runde, store brystene hviler foran videoøyet.
For å støtte seg, legger han den ene hånda på setet mellom lårene hennes når han lener seg over henne. Han tar ei brystvorte i munnen, i den ledige hånda kjenner han vekta av det faste, melkehvite fremmedlegemet. Mot armen som befinner seg mellom lårene hennes kjenner han noe hårete og vått; underlivet hennes glir opp og ned og lager glinsende spor på den gyldenbrune huden hans.
"Det er så opphissende" stønner hun, "som om vi spiller inn pomofilm." Snart løfter den unge sjåføren seg fra setet og manøvrerer meg ned på dørken mellom kvinnens bein. Skamleppene spiler seg ut foran øynene hans og videokameraet, og hårene som omkranser kjønnsorganet er krøllete og våte.
Han kniper om det oppheisete skinnskjørtet, lange negler skjærer seg inn i bakhodet hans. Som ei katt vasker pelsen, med hele tunga og i lange drag, slikker han henne.
Med støvletthælen river kvinnen ned sminkeveska fra dashbordet så den faller ned på dørken ved sida av ham.
 

Etter at orgasmen har forlatt kroppen hennes, legger hun hodet mot nakkestøtta. Håret hennes ligger like ryddig om kinnene. Med langsomt gryende intensitet beføler hun innsida av lårene sine, rusker i kjønnshårene, lar fingrene gli over de ennå glatte leppene der nede. Hun ser på gutten som sitter på kne på dørken og gnir det teltformete bukseskrittet sitt mol setekanten "Har du et pledd?" spør hun.
Han forblir stille, skeptisk til hva hun må ha i tankene.
Hun tar beina fra dashbordet, bøyer seg og plukker opp veska fra golvet. Hånda hennes om døråpneren. "Jeg knuller ikke i en trang blikkboks... Du har sjøl valget." Bildøra åpner seg. Hun setter et bein på asfalten utenfor, ser spørrende på ham.
"Det ligger et pledd bak... I hylla over baksetet."
 

Han ligger med hodet mot nettinggjerdet, på rygg på det storrutete ullpleddet. For å ikke tiltrekke unødig oppmerksomhet, har han slått av billysene; eneste lyskilde er fra drosjekupeen og stjernene på nattehimmelen. Kvinnen holder ham i hendene og gynger med bekkenmuskulaturen på ansiktet hans, så alt han ser er fuktig mørke.
Han ligger med åpen munn for å behage henne, enser ingenting foruten klynkene hennes, ikke at ei hånd slipper hans et øyeblikk, ikke at det klirrer i metall, plutselig sitter bare hendene hans låst til ståltrådene i gjerdet.
Hun løfter seg av det overrumplete fjeset og kysser ham på munnen, kjæler beroligende med håret hans, til pusten hans roer seg. Hun har tryllet et blankt håndjern ut av den rommelige sminkeveska som ligger ved sida av dem. Han tenker. Hva er det ikke denne dama bærer med seg på byen?
Med øvete fingre knepper hun opp bukseknappene hans. Gutten lukker øynene, adamseplet hever og senker seg. Ganen hans smaker av gin, tunga av kjønn. Han spytter diskret et lite, krøllete hår ut av munnen. I krattet et sted hører han gresshopper spille. Smått forvirret åpner han øynene igjen når fingrene hennes knyter opp skoene hans. Han ser henne kaste skoene fra seg på asfalten ved siden av pleddet.
'Hvorfor ?." rekker han å si, før hun griper om bukselinninga hans, og drar buksa og trusa av ham i ett og samme drag, så han kjenner natteluftas stille pust på lemmet som strekker seg langs magen. Sokkene og den lyseblå sjåførskjorta er alt han har igjen på kroppen der han ligger fastlåst i det rustne nettingstengselet.
Kvinnen reiser seg opp på beina, stryker skjørtet anstendig ned over lårene. Ansiktet hennes er i skjul av mørket, men han forstår det befinner seg noe der han ikke vil se. Hun snur seg og går bort til drosja.
Ikke før hun åpner bildøra, og straks etter holder i hånda pungen med mynter og sedler som lå mellom forsetene, begynner han å røske og slite i håndjernene. Han åpner munnen for å rope ut i natta, men kommer på at han ikke er kledd for oppmerksomhet. Resignasjonen siger inn over den nakne huden hans, det lille hodet forsvinner i sitt hudhylster.
Hun går i gang med å tømme bukselommene. Den lille lommeboka han har hatt siden konfirmasjonen stikker hun ned i sminkeveska, drosjebeholdningen følger samme vei. Han kommer ikke på annet å tenke enn: Den må ha dobbel bunn, den veska. "Anmelder du dette, blir du kanskje nødt å vise filmen fra taxikupeen", sier hun. Hun smiler i mørket, ser litt usikkert på ham, før hun snur seg uten å si mer. Hun lar klærne hans ligge og begynner å spasere med sine lange bein, ut smuget og nedover den natt-tomme gårdsplassen. Gutten fekter med de sammenlåste armene mot gjerdet. Noen ord stiger opp mellom fylla og edruskapen, og han roper etter henne: "Hvordan skal du komme deg hjem!"
Kvinnen stopper, snur seg. "Så du den telefonboksen nedi krysset?" Uten å vente på svar, snur hun ryggen til igjen. Hun klaprer videre nedover asfalten på de høye hælene. "Jeg ringer etter ei drosje!" roper hun.
 

Vi takker Frode "bråkk" Johansen for hans lyriske innslag og ønsker han lykke til vidre i sitt erotiske liv...

Hilsen
"Vårres gutta"