EN JULE FORTELLING

EN JULEFORTELLING I TO LIKE DÅRLIGE AKTER
Det va den jula da alt va grått og trist, da sneen lava ned i langa bana uten å vise oss et eneste tegn på at elendigheta en gang skulle ta en slutt. Å nordavind han gjorde sitt han åsså for at vi ikke skulle føle velvære inn i mellom de fire veggan, for han føyk gjennom gaten i ei hælvetes fart, ja det va så det bare plystra i ventilan.  
Man kan si det blåste "småfinna", og man følte sæ ikke helt trygg på han gammel Erik dær ute i stormen. Ja for å nevne det, så , så æ faktisk naboen sende kjerringa si i jevne intervalla ut i snefokken med mobiltelefon teipa til handa, kun for å sjekke lytteforholdan på utsia huset, å batterikapasiteten på mobiltelefon i tilfelle dæm måtte evakuere tater-huset. Ja, han nevnte på telefon til mæ etterpå at batterian bare holdt litt over et døgn ute i snekorven, mens teipen va det eneste som sto distansen ut. Æ tok det som et klart hint på at man ikke trengte å tenke på å røre sæ ut i uværet, men heller ligge inne å vente på at tippekampen skulle begynne på NRK. Ja, det skulle visst ligge ann til å bli en heidundranes toppkamp mellom Crystal Palace og Stoke den hær førjuls-helga, så man hadde no nåkka å glede sæ til da. Men som vi alle vet, når en pesse på presten så renn det på klokker'n, for når man endelig hadde nådd velvære, kampen e på sitt mest spennandes, å det står 0-0, så koble han gammel Erik ut sosial-boxen , å melde om strømbrudd. Det va som å rive Norgesplaster laus fra ballhåran, først e det godt , så blir det mørkt. Innimellom all bannskapen i de påfølgandes minuttan så streifa det mæ en tanke: Ka galt har vi mannfolk gjort mot han der oppe, som tilsir at vi må få tredd all fanskap over oss midt i julestria. E det kanskje en gammel familefeid som ikke slepp følelsan til kar'n. For alle vet jo at han Adam, den vandranes ståpikken som han va, ikke klarte å følge ordren om kun å glede venstre hand, som det sto så godt forklart i bruksanvisninga han fikk levert i handa fra han sjøl. Det lå bare i kortan at kar'n måtte ut å høste frukt av hagen. I ettertid så kan man jo stille sprøsmålstegn med formeringa av arten, for det e brennsikkert at det måtte ha foregått 3.grads innavl i startfamilen for å få det herran til, det e det ikke nån tvil om, så man kan jo skjønne han der oppe litt da, visst han e litt sur på oss mannfolk, men å la det gå ut over oss 10000 år etter overgrepan, det e horribelt synes æ. Vel nok om det, like mørkt va det no uansett, å mørkt skulle det bli ut hele uka.
2.AKT
Så kom selve julekvelden, strømmen va kommet tilbake og alle famile medlemman hadde klart å fått blåst sæ sammen i et å samme hus. Ja, det virka som om vi hadde formert oss fra i fjor, for no va det minst like mange hær som det e tamilera i et 17.mai tog, altså ca. 30 støkka. Det herska fullt kaos i huse, ungan sprang rundt i "bar ræva" å ropte på julenissen, mens de voksne prøvde å få julestemmning med å se på sølvguttan som sto å kleip han Rune Larsen i ræva. Det va et umenneskelig lydnivå inni i den lille flisbelagte stua, å det blei ikke ro i stua før han onkel Torgrim tok fram den røde isolasjons teipen, å teipa igjen både rævholle å pratehollet på småungan som for å sprang så lystig i rundt omkring. Når det gjeld sølvguttan så gidd æ ikke si ka han gjor med dæm engang, dokker kan tenke dokker sjøl.
Så kom endelig julenissen, å kass antiklimaks det skulle bli. Nissen så mere ut som en parring av en visesanger og en "la elva leve" aksjonist. Han va ikledd ei trang steinvaska 501 buksa, som forsvant ned i nokka alt for store orange cheroksa. Å nisse skjegge, det va kun et resultat av størkna snørr, å boble i munnvika. Det va et forferdelig syn, å på toppen av det hele så va vi i slekt med tapar'n. Nei, det va ei sørgelig forestilling. Vi fikk no drylt ut kar'n, sånn etter et kvarter, men det va klart at skadan va ikke til å rettes opp, å julestemmninga va no totalt ødelagt. Vi som no va litt yngre enn dæm som va eldre enn oss, vi prøvde å dra igang stemmninga med litt kortspill å litt injurerandes spøka under beltenivå med dæm som va nærmest i slekt med stakkar'n vi sendte på hau ut i snefokken i sted, men uten å lykkes helt til døra. Jula va ødelalagt, å det va ikke nokka å si på det, men det va no ikke nokka anna å vente med et sånt vorspiel til helligdagan som vi hadde den jula. Så dokker får ha ei god jul der ute i de tusen hjem, å ikke drep mæ for den hær sørgelige historia.