EN JULE FORTELLING
EN JULEFORTELLING I TO LIKE DÅRLIGE AKTER
Det va den jula da alt va grått og trist, da sneen lava ned i
langa bana uten å vise oss et eneste tegn på at elendigheta
en gang skulle ta en slutt. Å nordavind han gjorde sitt han åsså
for at vi ikke skulle føle velvære inn i mellom de fire veggan,
for han føyk gjennom gaten i ei hælvetes fart, ja det va så
det bare plystra i ventilan.
Man kan si det blåste "småfinna", og man følte
sæ ikke helt trygg på han gammel Erik dær ute i stormen.
Ja for å nevne det, så , så æ faktisk naboen sende
kjerringa si i jevne intervalla ut i snefokken med mobiltelefon teipa til
handa, kun for å sjekke lytteforholdan på utsia huset, å
batterikapasiteten på mobiltelefon i tilfelle dæm måtte
evakuere tater-huset. Ja, han nevnte på telefon til mæ etterpå
at batterian bare holdt litt over et døgn ute i snekorven, mens
teipen va det eneste som sto distansen ut. Æ tok det som et klart
hint på at man ikke trengte å tenke på å røre
sæ ut i uværet, men heller ligge inne å vente på
at tippekampen skulle begynne på NRK. Ja, det skulle visst ligge
ann til å bli en heidundranes toppkamp mellom Crystal Palace og Stoke
den hær førjuls-helga, så man hadde no nåkka å
glede sæ til da. Men som vi alle vet, når en pesse på
presten så renn det på klokker'n, for når man endelig
hadde nådd velvære, kampen e på sitt mest spennandes,
å det står 0-0, så koble han gammel Erik ut sosial-boxen
, å melde om strømbrudd. Det va som å rive Norgesplaster
laus fra ballhåran, først e det godt , så blir det mørkt.
Innimellom all bannskapen i de påfølgandes minuttan så
streifa det mæ en tanke: Ka galt har vi mannfolk gjort mot han der
oppe, som tilsir at vi må få tredd all fanskap over oss midt
i julestria. E det kanskje en gammel familefeid som ikke slepp følelsan
til kar'n. For alle vet jo at han Adam, den vandranes ståpikken som
han va, ikke klarte å følge ordren om kun å glede venstre
hand, som det sto så godt forklart i bruksanvisninga han fikk levert
i handa fra han sjøl. Det lå bare i kortan at kar'n måtte
ut å høste frukt av hagen. I ettertid så kan man jo
stille sprøsmålstegn med formeringa av arten, for det e brennsikkert
at det måtte ha foregått 3.grads innavl i startfamilen for
å få det herran til, det e det ikke nån tvil om, så
man kan jo skjønne han der oppe litt da, visst han e litt sur på
oss mannfolk, men å la det gå ut over oss 10000 år etter
overgrepan, det e horribelt synes æ. Vel nok om det, like mørkt
va det no uansett, å mørkt skulle det bli ut hele uka.
2.AKT
Så kom selve julekvelden, strømmen va kommet tilbake og
alle famile medlemman hadde klart å fått blåst sæ
sammen i et å samme hus. Ja, det virka som om vi hadde formert oss
fra i fjor, for no va det minst like mange hær som det e tamilera
i et 17.mai tog, altså ca. 30 støkka. Det herska fullt kaos
i huse, ungan sprang rundt i "bar ræva" å ropte på julenissen,
mens de voksne prøvde å få julestemmning med å
se på sølvguttan som sto å kleip han Rune Larsen i ræva.
Det va et umenneskelig lydnivå inni i den lille flisbelagte stua,
å det blei ikke ro i stua før han onkel Torgrim tok fram den
røde isolasjons teipen, å teipa igjen både rævholle
å pratehollet på småungan som for å sprang så
lystig i rundt omkring. Når det gjeld sølvguttan så
gidd æ ikke si ka han gjor med dæm engang, dokker kan tenke
dokker sjøl.
Så kom endelig julenissen, å kass antiklimaks det skulle
bli. Nissen så mere ut som en parring av en visesanger og en "la
elva leve" aksjonist. Han va ikledd ei trang steinvaska 501 buksa, som
forsvant ned i nokka alt for store orange cheroksa. Å nisse skjegge,
det va kun et resultat av størkna snørr, å boble i
munnvika. Det va et forferdelig syn, å på toppen av det hele
så va vi i slekt med tapar'n. Nei, det va ei sørgelig forestilling.
Vi fikk no drylt ut kar'n, sånn etter et kvarter, men det va klart
at skadan va ikke til å rettes opp, å julestemmninga va no
totalt ødelagt. Vi som no va litt yngre enn dæm som va eldre
enn oss, vi prøvde å dra igang stemmninga med litt kortspill
å litt injurerandes spøka under beltenivå med dæm
som va nærmest i slekt med stakkar'n vi sendte på hau ut i
snefokken i sted, men uten å lykkes helt til døra. Jula va
ødelalagt, å det va ikke nokka å si på det, men
det va no ikke nokka anna å vente med et sånt vorspiel til
helligdagan som vi hadde den jula. Så dokker får ha ei god
jul der ute i de tusen hjem, å ikke drep mæ for den hær
sørgelige historia.