Blasfemisk....neppe, bare litt snål

Først en liten intro.....
Kæm va han Jesus?

På den tida da han Keiser Augustus bestemte at kvær en tom sjæl skulle få sitt eiga navn, blei det visst nok født en navnlaus tomsing til. I ei flisbelagt krybba inne i en rallskjå i Betlehem blei det unnfanga en liten guttslamp med krus i håret. Blant esla, hesta å et par kneipbrød lå den lille slampen å gaula etter hjelp. Ho Maria(døpt Maria Pedersen, men valgte kun å stå fram som Maria) som visstnok va mora hadde nok med å få stoppa kjeften på snauskalln, som lå dær å gaula fordi han hadde stukket fingeren på en pappspiker inne i krybba. Han Josef va visst far'n, det stod det no ihvertfall på fødselsattesten. Han stod på utsia skjåen med sneipen i handa å funderte på kossen det hær hadde gått til. Det nærmeste han kunne huske nokka som ligna på å pule va når han hadde vaska snabeln i badekaret med skinne til en fjellræv. Kanskje ho Maria hadde sotte sæ ned i badekartet etter at han va ferdig, å blidd befrukta?. Tja, ellers kunne det jo kanskje være postmann. Nei, no va det bare å stå på, æ har jo skreve under, så æ får oppdra ungen etter beste evne, tenkte han. Han va åsså fullt innbefatte med at barnebidraget på over 2 rubla måneden måtte han stå for. Alt va bare lykke å fromme, å det så ut som om livet med den lille navnlause ungen skulle bli nok et middelmådig ubetydelig livsverk.

Men så kom nedtur'n. Gutten skulle omskjæres å døpes, å du kan tru det blei et sinnsykt leven. For ka kalle man en gutt som skulle tilbringe resten av livet sitt innrulla i et hvitt putetrekk rundt livet, å med kun et sett sandala. Å for å ikke glemme det kanskje viktigste, helt uten balla å forhud åsså....Ka kalle man så han?.
Mange navneforslag dukka opp, å blant de mest håpløse va Torry Pedersen, Knut Gaino å Lucifer Larsen. Men så seinere på kvelden kom nån gjetera innom som hadde vært på fylla dagen før å møtt en engel i bakrusen. Engelen sa da, at dersom det blir født en liten gutt i skjåen til han David må han hete det samme som eselet Jesus. Alle ropte og utrykte sin glede over det lille barnet uten forplantningsmuligheta og med navnet Jesus hengende på en navnelapp rundt foten.

Han Jesus vokste opp å skulle få oppleve mange rare ting. Blant anna blei han engang spikra fast til nokka rækved å hengt til tørk, det va visstnok fordi han hadde drukket sæ så sørpefull en dag å prata i ørska om verdens undergang å mye anna rart. Seinere presterte den unge rebellen å stå opp i fra de døde å. Han va en seig en satan den kar'n blei det sagt i kompiskretsen rundt han. Så blei det åsså sagt at på hjemmealeinefestan gjorde han vann om til vin, nokka som skulle vise sæ å være litt av et party-trick. I de siste åran har det vært stille rundt kar'n, men at han skulle komme ned i Kvalsund på nyttårsaften 1999 på selve milleniumsdagen hadde ingen venta....

Da han Jesus skulle komme til Kvalsund

P? Samvirkelaget f?r alle den info de trenger
Denne lappen hang på oppslagstavla på Kvalsund samvirkelag.

Klokka slo 24.00 på nyttårsaften og omtrent 450 av bygdas innbyggere va møtt fram for å bivåne hendelsen. Stemmninga va spent, og en kunne se folket dirre av spenning i sprengkulda. De frammøtte va for det meste kledd i snow-jogg, steinvaska dongeri å boblejakka, så dæm va gått kledd for anledninga. Kvikksølve på graderstokken som heng på kirkedøra frøys visst åsså, for det hadde samla sæ i botten på termometeret og lagt sæ dær for å varme sæ. Så han Jesus kom til å få det kaldt dersom han skulle dukke opp i kun nettoen ja.

Ettersom som minuttan gikk å ingenting hendte måtte folket pakke sæ sammen for å ikke fryse skankan full av kållbrann. En kunne merke at det begynte å oppstå mistro til kirkeembedet å at dæm for på bygda med løgn. Han Ole som bor helt ute på nesset i Kvalsund gikk så bort til presten å sa: "Dersom han poden din ikke dukke opp snart, så kommer æ til fryse av mæ stelle mitt, å da må æ jo melde mæ ut av mannstallet ditt hær i kirka". Presten som va kjent i bygda for å være en rolig å besindig kar hadde enda beholdt trua i sprengkulda, så han svarte han Ole så rolig han bare kunne. "Du skal ikke miste trua min venn, du skal bare miste besinnelsen, å miste du den over mæ, ja så miste æ kakaoen over dæ", svarte han. Så plutselig skjedde det nokka......

Klokken 00.11
På øversia flombelysninga kunne man se at skyan trakk sæ forsiktig til side, å et nytt lys kom til syne. En kunne høre dype sukk blant befolkninga som stod å naufrøys i en flokk rundt kirka. Endelig skulle det skje nokka. Det lille lyset blei bare sterkere å sterkere, å snart kunne en skimte nokke inni det. Alle stod lamslått å fulgte med, å en kunne høre han Ingolf som stod bakerst i bunten viske forsiktig "dokker, dæven visst han kommer til å spørre mæ om æ kan de ti bud, da blir æ søkkandes svar skyldig. å æ som bare kan postbud, flybud, landsbud"...."HOLD KJÆFT INGOLF", kom det fra en fremmed litt lengere fram i folkemengda, "no kan æ skimte han".

Å sann mine ord, dær kom det dalanes en person ikledd kun helsehåndduk å slitte sandala fra himmelen. Å det va bare sekunda før han skulle ta landing på kirketaket. De frammøtte ved kirka va så spent at dæm hadde helt glemt å fryse, ka kom til å skje nu?. Så skjedde det helt umulige. Strømmen gikk, å det blei mørkt. Ja så mørkt som i ræva på en dau kamel i hele Kvalsund faktisk. Det gikk et svært gisp igjennom publikum. Så fulgte den ene katastrofen etter den andre.

Han Jesus som ikke va utstyrt med hodelykt kunne ikke se lengere enn sine egne sandala, å han måtte gamble på landinga. Dessverre va nattnavigeringa til kar'n heller dårlig, å en kunne høre et hjereskjærandes hyl gjennom hele Kvalsundet når han stakk foten på kirkespiret å trødde den gjennom sandal'n. Så blei han henganes dær nån sekunda før han fikk hekta både foten å sandalen laus fra spiret. Deretter slo han ei kollbøtta ned på kirketaket, før han stompa på hau ned i sneskavla.

Det blei helt stille i nån sekunda, å folket rundt kirka va lamslått. Kossen kunne det hær skje?. Så begynte endelig kar'n å bevege sæ dær han lå på hodet nede i snefonna. En kunne høre han bantes å svor dær han lå med skjegge fullstappa av sne. "Kæm i helvete som slo av lyset?", kunne en høre som den første gjennkjennelige setninga. Kvalsund's befolkning va svar skyldig, å det va klart allerede da at det hær kom til å bli en katastrofen's dag hær i Kvalsundet.

Klokken 00.10 i Neverfjord:
Som i et ledd i Nyttårsfeiringa i Neverfjord skulle idrettslaget i bygda tenne de nye flomlysan for å lyse opp fjord'n i det nye årtusenet. Han Hans Arne Sørnes va den heldige av bygdas innbyggera til å vakle sæ opp til banen i halvfylla å plugge inn støpselet. Det nye flomlyset på fotballbanen som består av 12 stk 10000 watt's lyskastera hadde tidligere aldri blitt prøvd ut, å endelig nu skulle bygdas innbyggere få se ka dæm duga til.

Han Hans Arne stod nu oppe på banen med kontakten i høyrehånda å kuken i den andre. Han tenkte inni sæ "kjære gud, la lysan funke, for æ har ikke grynna mæ hit opp til knæs i myk sne for å gå ned igjen i bekkmørkna". Så plugga han inn støpselet. Å vips blei det lys, samtidig som det visstnok gikk i kvalsund.....

Selv Ray Charles snur seg i graven av et slikt lys

Et fantastisk syn

Å du søte satan for et lys, hele fjorden va lyst opp. Han Hans Arne som stod midt i lyshimmel'n oppe på banen va fri for ord å tanka. Det hele va som ei åpenbaring, eller som å bli født på ny, som han sa etterpå. Han Hans Arne som e så langt fra personlig kristen som en kan komme, stod no på randen av å bli et religiøst menneske. Idet han stod dær å oppe på banen å kunne føle jule evangeliet dirre som en orgasme gjennom blodet, kom det et 13 lys til syne......

Det trettende lyset va endel høyere enn de andre, å litt mere difust. Han Hans Arne tenkte for sæ sjøl, "Det skalv nok i stolpeskoan til han som va oppe i den stolpen å monterte det lyse". Så idet han står dær å betrakte det siste lyset syns han at han kan skimte en person inni det. Den svært så ureligiøse Hans Arne tenkte no at lysmontør'n no va på tur ned, å at han kanskje hadde satt stolpeskoan fast i en kvist i forrige uka å blitt hengandes dær oppe. Men ettersom person kom dalanes nærmere å nærmere kunne han Hans Arne skimte at personen verken va lysmontør eller fagarbeider i Telenor. Det va han Jesus....

Både blodet å tærne føys til is, dær han Hans Arne stod stiv som ei veistikk å svaia i den friske brisen. Han Jesus va no kun meter unna å en kunne se at han va utstyrt med raggsokka på føttan sånn at han ikke skulle fryse på tærne når han landa i sneen. Han Hans Arne va fortsatt i koma, å fikk ikke pressa ei einaste fullstendig setning ut av de forfrossne leppen han hadde kunnet bruke siden han va 3 år. Han Jesus på si sia va ikke fullt så forskrækka. Væl hadde han kanskje ikke sett folk som kombinerte reima scooterutstyr med korte brune skinnvesta før, men stive av forundring hadde han opplevd folk tidligere.

Han Jesus skulle få det første og så å si de einaste ordan i den hær halv-duplex samtalen mellom to store personligheta i verdens historien. "Er du kommet hit for å bivåne hendelsen, bli frelst og få vist vei?", sa Jesus. Han Hans Arne stod fortsatt som ei påla med jetistøvla på å fikk ikke kresta fram et einaste ord. Men nakkemusklan va vist enda inntakt, så han fikk nikka så pent han kunne. Så kom de vise ord fra mesteren dær han stod i helse-håndduken å småfrøys på fingran i sprengkulda, "Ja, fint da får vi dette fort unnagjort. Du har nettopp bivånet en hendelse, å frelse har jeg aldri fått helt til og i ditt tilfelle er det nok dessverre ikke mulig heller, men jeg kan vise deg vei". Han Hans Arne fikk igjen nakkemusklan til å slå fram og tilbake. Så pekte Jesus mot sør-vest å sa "Veien er dit du ser den hen". Han Hans Arne fikk endelig fukta leppan sine med varm kroppsvæska, å fikk sagt, "Mot Kommagfjord?".

-"Tja, nokka sånt" svarte han Jesus.

Så begynte det å blafre i helse-håndduken til han Jesus, å han sa " Nå må jeg dra, du får klare deg sjøl du Hans Arne". "Ja æ klare mæ fint æ, men det e værre med dæ, du frys jo snart øran full av kållbrann", så ga han Hans Arne han Jesus skinnlua å Neverfjord IL jakka si å sa, "Se hær ta den hær å ha den på haue, men husk ikke vis han satan den, for da trur han at du har tatt parti med jævel'n". Han Jesus tredde den alt for store skinnlua på haue sitt å begynte å stige opp fra fotballbanen. "Farvel, Hans Arne og takk for meg", kunne en høre han Jesus jamra fram bak de forfrossne leppen han hadde fått på det korte bakke oppholdet. Han Hans Arne vinka farvel, idet han tenkte inni sæ, Kommagfjord ka i helve......"Hei Jusus!!!! va det kanskje Bergsfjord?, Tana?, Tana Bru?, Rastaby? Hei, høre du mæ?!!!!!!

Det svarte ikke, han Jesus va borte som sukker i en varm kopp med nype-te.

Han Hans Arne traska ned fra banen, kanskje litt visere, men svært så betenkt. Ka va det kar'n meinte med det dær?, Kanskje han hadde mista rettningssansen sin stakkar's å peika feil vei. Nei, æ skit oppi det, no e det nyttår å æ har mye dårlig drikka å konsumere før dagen e omme, tenkte han. Han Hans Arne setta jetiskoan i turbogir å flagra langstegs bort til skol'n dær resten av Neverfjordingan feira nytt år. Nokka særlig religiøs blei han Hans Arne ikke, selv etter å ha møtt han Jesus i bare nettoen, men han hadde fått bevist at fotballstadion i Neverfjord, Blodmyra kunne ta imot storfint besøk om det så skulle trenges.

PS! På den trettende dag jul i jerusalem hadde en tulling dær påstått å ha sett han Jesus stått å preika på torget. Men det va bare ei haka med det, koffer stod han han dær med raggsokka på fotan, Neverfjord IL jakka rundt skuldran å ei skinnlua liggandes foran sæ dær folk kunne legge småpeng i?........

Av Lasse S?rnes